Velferds staten Norge er så dobbeltmoralsk at det er flaut å være statsborger til tider. Eldreomsorg og andre trengende oppnår ikke engang et minimum av behandlingen de har krav på. Folk dør som fluer av dårlige rutiner. Feilvurderinger, overleger med falske papirer, overfulle senter hvor mennesker blir sendt rundt hele landet, der hvor den første plass viser seg å være ledig, i en gang på ei spikermatte.

Vi pøser ut penger til utlandet, milliarder pr år. Vi skal være så patetisk loyale ovenfor verden, livredd for å svikte. Vi er ikke i EU, men følger fortsatt alle EU regler til punkt og prikke. Vi har gatene fulle av tungt narkomane mennesker, som blir tvangsflyttet til en bakgate hvor de blir usyneliggjort fordi det er SJENERENDE for publikum og turister. Demokrati? Ja, man kan lure på hvor vi har friheten til å kunne velge, for til syvende å sist er det den største barnehagen i Norges rike (stortinget) som setter linjer og regler, hvor vi vanlige alltid blir sittende med svarteper.

Norge har fattige, vi har narkomane, vi har husløse mennesker, vi har masse å ta tak i. MEN, det er fortsatt viktigere å gi penger og støtte til andre. Vi har masse mennesker med håp, som myndighetene river håpet fra. Hadde jeg hatt for mye millioner, hadde jeg gjort som de aller rikeste i Norge, nemmelig bygget stort. Det ville blitt et enormt behandlings senter for folk som ønsker å få seg et annet liv. En ny start. Norge idag løser dette ved å gjemme bort våre problemer for publikum. Det er på fagspråket helt SYKT!

Var det virkelig noen som skulle vært langt nede i dritten, så er det makt mennesker som ikke ser hvor ille det egentlig er på utsiden av stortingets vinduer. De ser, men med skyggelapper for øynene.
Jeg skulle gjerne holdt en høy og prektig tale i stortingets sal en dag. På menyen skulle jeg servert VIRKELIGHETEN.

Folk stemmer arbeiderpartiet på gammel vane, de tørr ikke annet. Jeg håper at det vil bli et bytte, og jeg tror det kommer den dagen vår gamle senile og impotente generasjon forsvinner.

Hei denne ville jeg kommentere…jo det er et økonomisk puslespill, men til nå er det bare en liten prosent som ikke får den “servicen” man kan forvente. Jeg har forståelsen av at de som jobber med dette gjør så godt de kan. Det er i de tilfellene da liksom alt går galt. Mange blir syke samtidig og det oppstår køer både her og der. Og så er det jo slik at man hører om ekstrem tilfellene. Selvfølgelig er det mørketall også som ved alt annet. Sykehjemspersonal blir drillet på å ta imot tidligere og tidligere pasienter fra sykehuset.
Er høyskoleutdannet med eldre- og demensomsorg i videreutdanningen nylig og er stolt av den jobben vi får til i det daglige på sykehjemmet. Det er så godt når den eldre demente ( 80% er jo det) smiler til deg og faktisk kjenner deg igjen når du kommer på jobb uten å vite hva jeg heter eller hvor jeg kommer fra. Når en hilser på folk som sitter i gangen eller i en annen stue, bruker noen minutter av sin tid blir det satt veldig pris på.
Jeg tror at hver enkelt av oss kan bruke mer tid enn penger på eldre. Og kan spørre seg selv om når du besøkte den gamle sist. Det er dessverre alt for mange som sitter dager, uker og måneder uten å få besøk.
Selvfølgelig er mange flinke også. Tar den gamle med seg på tur, ut og vekk fra sykehjemmet. Flott.
Men ikke alle behøver så mye men at de får noen nye opplevelser i hverdagen. Blir man syk er det selvfølgelig en ekstra byrde men også slik jeg erfarer det lokalt en trygghet at en blir tatt vare på slik at trygghetsfølelsen ivaretas. Rakkestad er en trygg kommune også for de eldre i dag.
Skal jobbe i helgen og ser frem til det…Sees vi??